Gårdshistorie

Villingstad er en av Røykens største gårder. Den nevnes alt i gamle dokumenter fra 1367. Gårdens navn antas etter prof. Ryghs opplysninger å være avledet fra det oldnorske mannsnavn Vigleikr som ennå er i bruk. mest i formene Villeik og Villik. Det kan også ha eksistert et mannsnavn Villingr eller Vidlinger, som man har i olddansk og hvorav gårdsnavnene Villingrød. Villiugbæk stammer. Allerede tidlig skrev man gårdens navn som nå Villingstad, således i 1367, senere i dansketiden forekom former som Vellingstad 1528, Willingstadt 1557. Sikkert er det at bosetningen her er gammel. De mange og store gravhauger som finnes på gården. synes å tale om det. Hagesenter

I skrivende stund 2010 så eies og drives gården av Hans-Petter Foss. som er gift med Rigmor Torunn f. Hansen. De har to barn. Jane og Marius. Jane er eldst og har som første jente odelsretten til Villingstad. Jane er gift med Tony Haugen og har i sammen to barn, Sondre og Marte Haugen. I tillegg til tradisjonell gårdsdrift med kornproduksjon. drives det hagesenterdrift samt anleggsgartnerivirksomhet.Gårdens eiere og bruker fra 1528.

• 1528 Tiodolf J. Villingstad, betaler gjengjærd.
• 1610-1620 Peder Villingstad, lensmann.
• 1665 Capellaen hr. Curt, påbor stedet.
• 1716 Willingstad eies av Cronen, officersgård, 2 skip.
• 1723 Ole Nilsen bruker. Kong. Maj. eier 2 skip. s.
• 1737 Kongen eier. Oberstløitnant Harboe bruker.
• 1747 Krigsbokholder Buchiers bøkselseddel til Chr. Eric.
• 1753 Buchiers bøkselseddel til Peder Erichsen.
• 1791 Willingstad oifficersgård. Artilleri comp. 2 skip.
• 1797 Kristofer Eriksen Willingstad eier 1/4 sk. i Huseby.
• 1801 Gården brukes av Christiane Knutsdatter.
• 1818-1825 Villingstad 1 skip chefsgård for Askerske Gomp.
• 1865 Hans Madsen (Aasaker) bruker. Kompani-Chefsgård.
• 1874 * Christen Saasen Fossesholm overtar.
• 1890 H.P.C. Foss,sønn av Ch.S.F. (eier og bruker).
• 1916 Sverre Foss, sønn av H.P.C. (eier og bruker).
• 1959 Finn Foss sønn av Sverre (eier og bruker).
• 1989 Hans-Petter Foss, sønn av Finn (eier og bruker).

Gravhauger Det er mange gravhauger på Villingstad. lengst sør er Eldrides haug, oppkalt etter datteren til en kaptein som bodde på Villingstad da gården var chefsgård. Haugen er 17 m bred og 3 m høy. Den største haugen er 17 m bred og 4 m høy

Bygdeborgen på Villingstadåsen Som mange steder ellers i vårt land har også Røyken en bygdeborg. Den ligger på chefsgården Villingstads grunn. Vest for gården hever det seg en høy kolle, kalt Tyvekollen. Den er synlig fra landeveien og tegner seg som en bred kjegle mot den bakenforliggende høye rygg av Villingstadåsen.

Tyvekollen skilles fra selve åsen ved en trang kløft som i et gammelt dokument kalles Tyvekloven. Toppen er mot 3 sider så steil at den nesten kan betraktes som utilgjengelig. Mot nord er den derimot lett å bestige, men her har adgangen vært sperret av en steinmur. Denne bygdebord er beskrevet av sakkyndig i 1870-årene. Forstmester Hørby undersøkte den først, senere har prof. 0. Rygh og N. Nikolaisen gjort Tyvekollen og deres murlevinger til gjenstand for behandling.

Det er murestene på Tyvekollen som lar en formode at her har det vært en bygdeborg. Muren sees på en strekning av ca. 80 alen. Den danner nå en sammenhengende røys som er avbrutt på et enkelt sted. Der er det en senkning, og her har det muligens vært en oppgang. Her er steinene også opphopet slik at de vel ansees som restene av en mur. Om bygdeborgens tilblivelsestid og bruk vet man ikke meget. Professor Rygh henlegger dem til eldre jernalder (500 før KristuS - 400 etter Kristus). Dr. Helge Gjessing har nylig påvist at på Lista var bygdeborger i bruk under folkevandringstiden. (5.6. årh. etter Kristus.) Om grunnen til at man tror bygdeborgene skriver seg fra så gammel tid som eldre jernalder, uttaler Rygh følgende:

I den historiske tid nevnes aldri at slik anlegg er benyttet til forsvar. Ordet «borg» har derfor sin opprinnelse i den eldre jernalder. Slike gamle befestningsanlegg og deres bruk i bygdene peker hen på stammekamper og urolige tilstander i de enkelte bygdelag. Sådanne forhold kjenner man ikke til i vikingetiden.

* 1874 Christen Saasen FosseshoIm kommer fra Fosseholm hovedgård i Vestfossen, som fra gammel tid var en av Norges største gårder.Storsteinstua i Villingstad

Et stykke nedenfor Tyvekollen gamle bygdeborg ligger en samling veldige klippeblokker. De 3 er anbragt slik at de danner en slags åpen stenstue. To svære blokker virker som bærepillarer og endeveggcr. Ovenpå dem ligger en noenlunde jevntykk bred kjempehelle som utgjør selve taket.

Det er disse veldige merkelige opphopede stener som i folkemunne er blitt kalt Storstenstua eller bare Store-stenen. Takblokken er 11 m bred, 8 m lang og ca. 2,5 m tykk. Den ligger på skrå. idet den bakerste støttehelle er lav, bare 1,5m høy og 3 m bred. Den forreste har ca. 3 m Høyde og 5 m lengde. Rommet mellom pillarene er meget stort, fullstendig som et passelig værelse. Derav også navnet Storstenstua.

Når det gjelder andre gamle ting å nevne, så finnes det også rester av en husmanusplass som ble drevet av Herman Rejersen Villingstadleie. Han ble 80 år gammel og døde den 26. august 1873 og ble begravet på Røyken kirkegård.